• mestrelivet.coaching@gmail.com

Selvutvikling er ikke statisk

selvutvikling
stine nilsen - mestre livet coaching

stine nilsen - mestre livet coaching

Over lang tid nå har jeg vinglet og balansert på en tynn line. Jeg har overbevist meg selv om at det vil gå bra. At dette er veien å gå. Litt høy, setter i gang, vil så gjerne. Surfer på en bølge av eufori, selvsikkerhet og overbevisning om at jeg nå har funnet den rette balansen.

Og det hadde jeg også.

Men, som så mange ganger tidligere, så er det vanskelig å holde seg på rett spor, på riktig tyngdepunkt, særlig når ting er så bra. For man skal jo bare og vil så gjerne. Med nytt påfyll av overskudd, er det lett å glemme behovet for å roe ned, slik at man klarer å holde balansen intakt. Alt dette overskuddet er lånt energi som til slutt går tomt. Nå er det nesten tomt og dermed må det gjøres noen grep.

Selvutvikling er ikke statisk

Det er en evig prosess hvor du stadig vil oppdage nye tanker og mønstre du har. Destruktive mønster du ikke har vært klar over. Destruktive mønstre som du tror du har kommet deg ut av, men som du kanskje egentlig bare har byttet om til et nytt destruktivt mønster.

Jeg har kommet til et punkt nå at jeg må ta ti skritt tilbake, sette alt av prosjekter til side og min “visjon om å redde verden”, den får vente litt.

Selvutvikling handler om å se innover i seg selv og gjøre nødvendige endringer for å styre unna uhensiktsmessige tanke-og handlingsmønstre. For å styre unna, er det viktig å reflektere over motivasjonen som ligger bak det du gjør, hvorfor du gjør som du gjør, hvorfor du tenker som du tenker og hvordan du eventuelt kan gjøre endringer for å gjøre alt dette til noe konstruktivt og positivt for deg selv.

Jeg har nok ubevisst lurt meg selv lenge

Jeg har overbevist meg selv om at det vil gå bra. Jeg har koblet meg på reservelagrene og trodd at batteriene på mirakuløst vis skal lade seg opp igjen.

Jeg har i tillegg et enormt behov for anerkjennelse, aksept og å bli sett. Dette er et behov jeg alltid har hatt og som jeg nok alltid kommer til å ha. Et behov som i seg selv ikke trenger å være negativt, men som blir det hvis det blir det eneste fokuset. Jeg har merket at jeg den siste tiden har latt mitt ytre behov bli til en måte å tilfredsstille mine indre demoner. Da er det på tide å stoppe litt opp og reflektere litt over det man driver med.

Dette med å dele, inspirere og motivere andre er noe jeg virkelig brenner for. Det er noe jeg ønsker å drive med. I tillegg ønsker jeg å vise at det er mulig å fungere på et vis, selv om man kanskje har mye i bagasjen som gjør det mer utfordrende å mestre dette livet. Det at jeg ønsker å dele, samt å eksponere meg selv er derfor en kombinasjon av å tilfredsstille eget eksponeringsbehov, behov for aksept og anerkjennelse, samtidig som det er et genuint ønske om å bruke egne erfaringer til å hjelpe andre og til å skape et mer åpent og forståelsesfullt samfunn.

Denne lik-og del kulturen vi nå er inne i, den er krevende

Enten vi vil innrømme det overfor oss selv eller ikke. Men det er til syvende og sist en selv som legger et for stort press på seg selv. Gjerne ved å sammenlikne seg selv med alle andre og ved å føle at man må levere og prestere. Dette er noe jeg selvfølgelig ikke ønsker å gjøre. Dog er det vanskelig å unngå.

Jeg har all verdens av tid, verken Instagram, naturen eller kurset jeg holder på å lage vil løpe fra meg. Men av en eller annen merkelig grunn, har det blitt et jag oppe i hode mitt hvor jeg føler at noen krever at jeg må levere og prestere helt over egne evner, og at alt burde vært ferdig helst i går.

Det begynte derfor som noe gøy, som noe genuint, men har gått over til å bli et press, som dessverre helsa mi ikke tåler. Det er ikke dermed sagt at jeg skrinlegger det og aldri mer åpner dette skrinet. For det er virkelig noe jeg genuint ønsker å drive med.

Noen ganger må man gå i seg selv og innrømme overfor seg selv at noe er feil. Det er vanskelig, kjipt og det kan føles som en umulig oppgave. Men det er bare slik du vil kunne oppnå de endringene du ønsker, på lang sikt.

Livet handler om å prioritere

For meg er mann og barn først og fremst det som er viktig. Derfor vil jeg prioritere å kunne være oppegående nok for dem. Jeg vil jobbe med mitt ekstreme behov for anerkjennelse og heller forsøke å fokusere mer på takknemlighet over det jeg har og slå meg til ro med at det er godt nok. Noe jeg nå har innsett at jeg ikke helt har klart, slik jeg egentlig ønsker.

Jeg kommer derfor til å avvente studier jeg hadde planer om å starte med nå i høst. Og kurset mitt, det kommer jeg til å jobbe med i stillhet, når jeg skulle føle for det og satse på at disse erfaringene vil være med på å gjøre kurset enda bedre når det først lanseres.

Jeg kommer til å dele når jeg føler for det, og jeg kommer til å ta pauser når jeg føler for det. Jeg har et gratiskurs gående som jeg kommer til å dele med jevne mellomrom, frem til hovedkurset blir lansert. Men når hovedkurset lanseres er for øyeblikket ikke helt avklart. Målet var å ha det klart innen høsten 2019 – men jeg var nok litt for optimistisk når jeg satt meg dette målet, og forsøker derfor å forskyve målet til våren 2020.

Det å lære og si stopp i tide, det er faktisk utrolig viktig

Som sagt, selvutvikling er en evig prosess hvor man stadig gjør nye oppdagelser. Jeg kan legge meg ned, føle meg som en taper og bli sint på meg selv for at jeg nok en gang ikke klarer å gjøre det jeg så gjerne vil. Eller jeg kan ta de nødvendige grepene, akseptere at det akkurat nå er slik og se på det som en del av prosessen.

Jeg vil ta denne erfaringen med i videre i den mentale verktøykassen min. Det er vanskelig. Fryktelig vanskelig. Men på lang sikt så er det, det som er riktig.

Jeg er veldig takknemlig for alle som støtter meg og heier på meg, både i denne virtuelle verden, men spesielt mine nærmeste; Mann, venner og familie som alltid er der for meg i tykt og tynt, og som støtter alle ideer og innfall jeg får, 100 prosent. Noen jeg også må bli flinkere til å innse, er at de rundt meg faktisk genuint bryr seg om meg. Selv om jeg ikke alltid klarer å forstå det selv.

Jeg håper dere fortsetter å følge min reise. Ting tar litt lenger tid enn jeg hadde håpet bare. Men jeg er på vei, og en dag skal jeg “redde verden” (i alle fall noen i denne skakkjørte verden😂)


Les også: Hva er coaching?

Relevante lenker:

Webpsykologen.noDette bør du vite om selvutvikling

Her får du et gratiskurs som gir deg 4 verktøy som kan hjelpe deg til å håndtere angsten:

Kommentarer:

2 Replies to “Selvutvikling er ikke statisk”

  1. Anne Bente sier:

    Du imponerer meg med din selvrefleksjon og jeg er overbesvist om at hvis du tilpasser tempo og forventninger til det som er mulig for deg, vil du klare alt du ønsker deg. Ingen vits i å haste mot et mål og svime av på målstreken, så det du gjør er mye smartere.

    Du tar hensyn til deg selv og vet hva som er viktigst for deg og med den vissheten kan du senke skuldrene og jobbe sakte mot målene dine.

    Du er utrolig god til å inspirere andre men uten energi får du ikke gjort det. Så bruk til til å finne en god balanse.

    • Stine - Mestre livet coaching sier:

      Takk for kjempefin kommentar Anne Beate 🙂 Det er veldig sant det du sier her, man må ha energi til å kunne gjøre det man vil, enten det er å hjelpe andre, eller andre ting. Det er klart en vanskelig anerkjennelse, også veldig kjipt når man brenner så mye for noe, men likevel en viktig prioritering å ta 🙂 Takk igjen for en oppmuntrende og bekreftende kommentar på at det jeg gjør, er riktig <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no

Scroll Up