• stinenilsen@mestrelivet.no
Min vei ut av

Angst og depresjon går ofte litt hånd i hanske og sliter du med det ene, så kommer som regel den andre diltende etter. Hvem som kommer først er litt sånn høna og egget situasjon, veldig vanskelig å si. Begge deler bare eksisterer uten at du helt vet hvem som skaper hvem.

 

Jeg har slitt med depresjon like lenge som jeg har slitt med angst tror jeg. Som barn var jeg veldig mye nedstemt og pessimistisk. Jeg tok alltid sorgene på forskudd for å sikre meg minimalt med skuffelse. Jeg var mye sint og følte meg veldig ensom.

 

Jeg har alltid vært en grubler. Fundert mye på livet, verden og vår eksistens. I tillegg har jeg alltid grublet over det som har vært – altså oppskriften på en depresjon.

 

Livet er nå en gang slik at du verken kan styre fortid eller fremtid. Det eneste du har kontroll over er her og nå. Det er noe jeg for øvrig har mestret svært dårlig; å fokusere på nåtiden. Dette har trolig sammenheng med at ting rundt meg alltid har vært veldig uforutsigbart og kaotisk.

 

Noe som dermed har ført til mye grubling og bekymring. Og på en forskudd måte så har jeg tenkt at alle denne grublingen vil bringe meg nærmere en  løsning. Men det det er ikke slik det fungerer. Så bare for å dyppe foten litt inn i det ukontrollerbare igjen, så skulle jeg gjerne fortalt dette til den lille jenta i meg som trodde at løsningen på alle verdens problemer, lå inne i hodet mitt hvis jeg bare tenkte hardt nok.

 

Nå kan jeg som sagt ikke styre fortiden og jeg må akseptere at jeg har vært fastlåst i dette mønsteret  store deler av livet mitt til nå. Men jeg har fortsatt, forhåpentligvis, mange år igjen hvor jeg nå kan leve mer avslappet og fri fra grubling.

 

Vanskelig å bryte ut av depresjonen

 

Jeg har hatt perioder hvor jeg så og si har ligget inne på rommet mitt i månedsvis. Jeg har vært oppe for å gå på do, spise litt og kanskje innimellom vasket meg litt når formen har tillatt det. Ellers har jeg ligget rett ut, på et mørkt rom. Jeg har da hatet meg selv og hatet livet. Jeg følte at uansett hva jeg gjorde, så havnet jeg alltid tilbake til dette stedet, i dette mørket av selvdestruktive tanker og følelser.

 

Jeg syns egentlig det er litt vanskelig å snakke om det å bli bedre fra depresjon, nettopp fordi det er så ekstremt utfordrende å komme seg ut av depresjonen. Utfordringen med depresjon er at den får så uhyre stor makt over deg.

 

Du vet at du langt der inne et sted har ambisjoner, at du kjenner på en slags mening med livet, men depresjonen lukker av for denne delen av deg. Den forsvinner og sakte men sikkert blir du en skygge av deg selv. Du mister evnen til å føle glede eller mening med noe. Du orker ikke gjøre noe med situasjonen din, fordi du er så sliten og til syvende og sist så ser du heller ikke noe poeng i det.

 

Du suges inn i et mørke som tar fullstendig kontroll. Det å løsrive seg fra dette mørket, det er så ekstremt vanskelig. Derfor føles det også som en umulig oppgave å skulle komme seg ut av depresjonen.

 

Tillate depresjonen å være der

 

Noen ganger er det slik at du rett og slett må tillate depresjonen å herje. Stormen må få rase fra seg og stilne igjen av seg selv.

 

Samtidig så ønsker du jo ikke å være i denne tilstanden. Du vil gjerne gjøre noe for å bli bedre. Man har som regel en eller annen form for motivasjon for å leve. For når sløret forsvinner og ting blir klarere igjen, så har du det jo ganske greit innimellom.

 

Da er det viktig å klamre seg fast til de tingene som vanligvis gir deg glede – Minne deg selv på at de tingene, de ønsker du å oppleve igjen.

«Depresjon er en brutal og nådeløs tilstand, preget av intens psykisk smerte»

– Sitat fra boka #hverdagspsyk

Stabilisering og forebygging


Når du er i denne tåka av depresjon, så er en av de beste tingene for bedring å stabilisere.  Det vil si å få på plass disse «kjedelige» basale tingene som er viktig for oss mennesker. Ting som søvn, fysisk aktivitet (gjerne ute i naturen) og næringsrikt og variert kosthold.

 

Problemet med en depresjon er for øvrig ikke at du ikke vet hva som er bra for deg, men å finne motivasjonen og evnen til å ta de grepene som må til for å gjøre disse tingene. Det kan derfor være avgjørende å ha god støtte fra noen utenfra. Noen som kan hjelpe og motivere deg til å komme i gang med stabiliseringen og til å opprettholde de rutinene du opparbeider deg. Det kan også vær fint å få noen til å legge opp en plan for deg.

 

Min vei ut av depresjonen


For meg var en innleggelse et viktig element for at jeg skulle klare å stabilisere meg igjen. I tillegg har jeg gått i behandling og lært en rekke ting som jeg tidligere ikke har tenkt over og som sakte men sikkert har hjulpet meg ut av grubling og bekymring.

Sakte men sikkert har jeg klart å bryte ut av opprettholdene og negative mønstre som har holdt meg fast i depresjonens jerngrep. I tillegg til stabilisering så har mindfulness, selvmedfølelse og det å komme meg ut i naturen vært avgjørende for min psykiske helse.

Nå jobber jeg derfor aktivt for å forebygge tilbakefall, ved å opprettholde de gode rutinene jeg har fått innarbeidet og til å jobbe aktivt med tankemønstrene mine. Jeg har aldri før vært så stabil og hatt så kontroll på tankene mine som det jeg har nå. Og det er takket være disse verktøyene.

Savnet en støttespiller


Jeg savnet dog et opplegg når jeg kom hjem fra innleggelsen. En støttespiller jeg kunne forholdt meg til og som kunne fungert  som en motivator. Dette er noe av motivasjonen min til å starte som coach. Jeg ønsker å tilby andre det jeg selv savnet når jeg var på mitt verste. Ikke minst et opplegg som også vil hjelpe å holde deg stabil og forebygge tilbakefall.

Ingen vei til et perfekt liv


Jeg ønsker derfor å hjelpe deg til å finne din vei ut av depresjonen. Det aller viktigste med behandling av depresjon er forebygging. Altså å fortsette med de rutinene og mønstrene du startet med for å komme deg ut.

I tillegg er det viktig å lære å kjenne kroppens signaler. Samtidig er det viktig å ha en vennlig tilnærming til deg selv, lære å kjenne igjen grubletanker og hvordan du kan forholde seg til dem på en hensiktsmessig måte som ikke fører deg tilbake til depresjonen.

 

Jeg kan selvsagt ikke garantere at du aldri vil bli deprimert igjen, jeg vil garantert selv oppleve flere depresjoner i løpet av livet. Det for øvrig også det som er poenget med programmet mitt; det er ingen vei til et perfekt liv, men en vei til å tåle alle sidene ved livet på en bedre måte. Og selvfølgelig krever det en enorm egeninnsats. Jeg kan bare presentere verktøyene og gi deg en plan på hvordan du kan bruke dem, men det er du som må gjøre jobben.

 

Jeg vil for øvrig understreke at jeg ikke er noen terapeut, men en Coach som vil veilede og motivere deg på din vei til å bli frisk. Har du en alvorlig depresjon så anbefaler jeg å kontakte fastlege for videre henvisning til psykolog som du da ev. kan gå til i tillegg.

Hei. Mitt navn er Stine. Jeg har slitt psykisk så lenge jeg kan huske. Jeg har flere diagnoser, deriblant angst og depresjon, som har ødelagt mye for meg i livet.

Jeg har vært fastlåst i et destruktivt og negativt mønster som jeg selv har trodd har vært lindrende, men som egentlig har virket mot sin hensikt og dermed vært med på å opprettholde både angsten og depresjonen.

Endelig, etter årevis med angst så har jeg funnet en vei ut av dette destruktive og opprettholdene mønsteret. En vei som på ingen måte kun er rett frem uten humper og nedoverbakker. Men en vei som er lettere å gå på.

Jeg ønsker derfor nå å bruke mine erfaringer og min kunnskap til å hjelpe deg til å oppnå det samme. 

Min mentale verktøykasse, som jeg kaller den, er basert på egen kunnskap og erfaring, i tillegg er det metoder og tankesett som er utviklet av fagfolk og som er basert på forskning.

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no

Scroll Up