Mestrelivet - Angstmestringskurs

«Hvordan bli venn med angsten!»

Min vei

ut av angsten

Min historie med angst begynte tidlig. Jeg har alltid vært en veldig engstelig person.

Det tok for øvrig litt tid før jeg forsto at det var angst det var snakk om. Sett nå i retrospektiv, så vil jeg tro mine første minner med angst startet rundt ti års alderen og som i senere tid har utviklet seg til mange og komplekse angstlidelser som:

  • Kompleks post traumatisk stress
  • Generalisert angst.
  • Helseangst
  • Agorafobi med panikklidelse
  • Sosial angst


Alle disse angstdiagnosene har vært en tung bør å ha hengende over seg. Det har tidvis føltes håpløst og jeg har følt meg som en lost cace som er ufikselig.

Jeg har stilt meg selv spørsmål som:

«Hvordan skal jeg komme meg ut av dette?»

«Vil jeg noen gang klare å komme meg ut av angsten?»

Jeg har hatt min tvil, men endelig har jeg funnet svaret og det er faktisk mulig.

Mitt første møte med angsten


Som sagt så var jeg en veldig engstelig jente som liten. Jeg begynte tidlig å få mange fysiske symptomer og et av symptomene som har fulgt meg opp i voksen alder, er pustebesvær.

Jeg har tatt utallige prøver på om jeg har astma eller om det er noe galt med lungene mine. Men de har aldri funnet noe.

Mitt første panikkanfall tror jeg kom når jeg var rundt ti år. Jeg var på båttur med besteforeldrene mine og jeg kjente plutselig at pusten ble tettere og tettere. Jeg virkelig slet med å få puste, jeg hostet og harket samtidig som jeg hev etter pusten.

Besteforeldrene mine hentet meg ut slik at jeg kunne sitte i frisk luft, det lindret, men jeg ble ikke bedre. Det ble derfor ringt etter ambulanse. På legevakta mente legen at jeg hadde for store mandler og at dette skulle tas opp med fastlegen.

Fastlegen på sin side mente ikke det var noe galt med mandlene mine og at det ikke var nødvendig å gjøre noe med dem.

Uten noe videre svar på hvorfor jeg hadde problemer med pusten, ble jeg deretter sendt hjem. Med jevne mellomrom så fikk jeg de samme problemene, men aldri noe svar.

Jeg har egentlig ikke tenkt på det før i voksen alder at dette mest sannsynlig var starten på min «angst-karriere».

Årene gikk


I takt med årene så vokste også bekymringene seg større og større. Jeg var konstant redd for at ting skulle skje med enten meg selv, eller de jeg var glad i.

På nyheter hørte jeg om krig og sykdom.  Fuglinfluensa og andre epidemier skremte vannet av meg, men jeg turte ikke å si det til noen. Jeg følte meg dum som var så redd hele tiden.

Sakte men sikkert ble jeg også mer og mer innesluttet og følte på et voksende ubehag i sosiale settinger.

Noe som igjen gjorde at jeg begynte å bygge på unngåelse- og tryggingsadferd. Jeg isolerte meg mer og mer og kunne bare gjøre ting som føltes trygt og som kunne «kontrolleres».

Tryggingsadferden min var i alle fall det jeg trodde var en form for kontroll. Men nå har jeg lært at dette er bare opprettholdende for angsten. I tillegg er det umulig å kontrollere alt.

At man sitter og bekymrer seg unødig over det ukontrollerbare er dermed bortkastet tid og øker egentlig bare ubehaget på lang sikt. Jeg har med andre ord kastet bort uendelig mye tid på å bekymre meg over ting som er helt utenfor min kontroll og som jeg på ingen måte har fått kontroll over gjennom bekymringene mine.

Skole og jobb


Etter hvert som det sosiale ble vanskeligere og vanskeligere, så ble også det å fungere i skole og jobb mer utfordrende. Jeg begynte derfor å skulke mye fra skolen.

På videregående prøvde jeg å finne alternative løsninger, slik at jeg kunne begynne i jobb tidligere. Jeg fikk lov til å starte som lærling et år før tiden, mot at jeg hadde en læretid på tre år i stedet for to.

Det jeg trodde skulle bli bedre for angsten min, ble det stikk motsatte og arbeidslivet ble ikke noe mindre utfordrende med tanke på angstproblematikken. Riktignok var det også mye uro i privatlivet mitt som gjorde at symptomtrykket på både angst og depresjon var veldig høyt, så jeg hadde egentlig nok med og bare klare å leve.

Nederlag på nederlag med brente broer bak meg hjalp ikke akkurat på situasjonen. Jeg ble mer og mer fastlåst i et destruktivt mønster som førte meg mer og mer inn i angsten og depresjonen.

Enorme svingninger gjorde det ekstra vanskelig å fungere i hverdagen og troen på at jeg noen gang skulle klare å fungere, sånn noenlunde i alle fall, var for lengst forsvunnet.

I 2017-2018 toppet det hele seg

Angsten ble så ille at jeg var overbevist om at jeg skulle klikke. Jeg var overbevist om at nå blir jeg psykotisk. Jeg rant ned dørene på legevakten, fortvilet, sint og gråtkvalt.

«HJELP meg! Jeg holder på å miste fatningen!»

«Du er ikke gal, du har angst. Du må prøve å slappe av.»

«Jeg vet da for faen at jeg har angst! Men det holder på å klikke for meg. Jeg føler jeg svever mellom virkelighet og fantasi. Jeg ser ting jeg ikke vil se. Det er ikke normalt. Jeg er redd jeg blir psykotisk.» 

«Jeg har sett mange psykosepasienter, du er ikke en av dem. En psykotisk person vil aldri være klar over at de er psykotiske. Du kan ta det helt med ro.»

«Dra til helvete!»

Overbevist om at det skulle klikke for meg løp jeg gråtende ut av legevakta. Fortvilet. Hjelpeløs. Sikker på at jeg kom til å forsvinne fra meg selv og gå inn i en dyp, indre transe som jeg aldri ville komme meg ut av.

Den Stine som alle kjenner kommer til å dø, tenkte jeg. Kroppen vil fortsette å leve, men jeg – jeg vil dø. Og hva vil skje da? Hva vil jeg være i stand til å gjøre?

Hva om jeg skader meg selv? Eller enda verre, skader noen andre? Jeg orket ikke tanken på det.

«Ved angst har vi ingen konkret fare fremfor oss, men vi føler på akkurat samme frykt som en reell fare.»

NB!

Kurset kommer til og lanseres tre ganger i året. Det vil dermed ikke være åpent for kjøp hele tiden. Akkurat nå er det fortsatt under utforming og første lansering vil skje i løpet av høsten/vinteren 2020. 

Ønsker du å få mail om lanseringsdato?

 

Da kan du melde deg på gratiskurset jeg har laget. Dette gratiskurset vil gi deg en innføring i «4 verktøy du kan bruke for å håndtere angst».

NB!

Kurset kommer til og lanseres tre ganger i året. Det vil dermed ikke være åpent for kjøp hele tiden.

Akkurat nå er det fortsatt under utforming og første lansering vil skje i løpet av høsten/vinteren 2020. 

Ønsker du å få mail om lanseringsdato?

Da kan du melde deg på gratiskurset jeg har laget. Dette gratiskurset vil gi deg en innføring i «4 verktøy du kan bruke for å håndtere angst».

Gratiskurs: 4 verktøy du kan bruke for å håndtere angst

Meld deg på NÅ å få disse verktøyene
helt GRATIS rett i din innboks.

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no

Scroll Up