• stinenilsen@mestrelivet.no

5 ting du kan gjøre for å forebygge depresjon

forebygge depresjon
Stine - mestre livet coaching

Stine - mestre livet coaching

Depresjon er en vrien liten djevel. Ofte kommer han helt ut av det blå, uten noen som helst forvarsel. Andre ganger kommer han som følge av ytre faktorer som gjør at du åpner opp for grubling og tankekjør, som igjen gjør at depresjonen får fotfeste og sakte men sikkert tar over hver fiber i kroppen din.


Når du har opplevd depresjon en gang, så øker sjansen for å bli deprimert igjen. Jo flere depresjoner du har, jo større sannsynlighet blir det også for at depresjonen kommer tilbake. Dette skjer fordi hjernen husker. Depresjonen har dannet seg som et mønster i hjernen og hver gang du kjenner på symptomer som kan minne om depresjonen, så går hode og kropp i beredskap med en gang.

Angst for depresjonen

Du har kanskje hørt om angsten for angsten. Slik er det litt med depresjon også. Du får angst for depresjonen og henter frem krisetankene. Dette mønsteret kjenner du jo så alt for godt, så i stedet for å forstå at dette kanskje bare er en dårlig dag eller at du har normale svingninger som alle har, så mater du depresjonen med grubletanker om hvordan du skal forhindre depresjonen. Til slutt blir det en selvoppfyllende profeti. Du ender opp med en depresjon, som igjen blir en ny bekreftelse på at du hadde «rett».

Jeg har vært inn og ut av denne tilstanden nå i  noen måneder. Jeg danser med depresjonen. Denne lille djevelen har jeg klart å holde borte i over et år nå. Jeg har hatt milde symptomer i løpet av året, noen dager med nedstemthet, men jeg har klart å holde lidelsen på avstand. Det har jeg klart fordi jeg har vært fokusert og bevisst på disse tingene.

Jeg har gjentatt et mantra i hode mitt hver gang jeg får symptomer som minner om depresjon: «Jeg er ikke deprimert», «Jeg har en dårlig dag, noe som er normalt og en dårlig dag trenger ikke å resultere i en depresjon», «Jeg er litt sliten i dag, men det trenger ikke å bety at jeg brygger på en depresjon».

Ja, mange slike mantraer sier jeg til meg selv, om og om igjen. I tillegg til at jeg gjenkjenner grubletanker, anerkjenner at de er der og stopper med det. Jeg går ikke lenger inn i dem, slik jeg gjorde før for å løse hva enn jeg tror jeg kan løse med denne grublingen.

Når livet skjer

Plutselig skjer livet. Det tar løpefart og sender deg utfor et stup uten fallskjerm. Da må du finne ut av hvordan i all verden du skal klare å lande uten å gå i tusen knas.

Jeg vet at de samme verktøyene gjelder uansett hva som gjør at grublingen oppstår. Men noen ting er så fryktelig vanskelig å la passere. Denne avhengigheten etter å finne et svar, en løsning, den blusser opp igjen og plutselig er jeg fanget i et spindelvev av grubletanker som sakte men sikkert gir fotfeste til depresjonen.

Jeg føler meg motløs og jeg føler meg mislykket. For jeg skal jo liksom leve av å hjelpe andre til å mestre livet og plutselig står jeg her og føler jeg ikke klarer å mestre noe som helst. Det er så fryktelig vondt. Når det er lenge siden du har kjent på dette så blir det også ekstra skremmende.

Selvmedfølelse

En ting jeg for øvrig har lært meg det siste året, er å ha selvmedfølelse. At når jeg føler det slik som nå, så går jeg ikke rett i strupen på meg selv og trykker meg selv enda mer ned. Eller, jeg går kanskje litt forsiktig til angrep, men så klarer jeg å rette opp ryggen, gir meg selv en klem og sier til meg selv: «Det er ikke rart at du sliter litt nå, for det er faktisk veldig vanskelig det du går gjennom nå, men det er helt greit. Du har klart det før og du vil klare det denne gangen også, kanskje enda bedre til og med».

Plutselig ser jeg hvor langt jeg faktisk er kommet, når jeg står i en slik situasjon. Tidligere ville jeg for lengst ligget i fosterstilling omringet av mørket. Derfor tenker jeg det er viktig å kunne gi seg selv litt slingringsmonn når ting blir ekstra vanskelig. Kanskje ikke du trenger å følge rutinene dine slavisk. Kanskje du kan forskyve dem litt, uten at du lar det gå over stokk og stein så klart. Kanskje kan du tillate deg og ta det litt ekstra med ro, slik at du kan hente deg inn igjen, uten at det er ensbetydende med at du er på vei ned i den mørke og velkjente gropa av depresjon.

Det er viktig å hele tiden være bevisst tankene sine. Særlig når man er sårbar og ekstra utsatt for å få tilbakefall, så er det viktig å jobbe med forebygging. Du kan gjøre mye for å forebygge depresjon og det er viktig å vedlikeholde de verktøyene man bruker for å komme seg ut av depresjonen også for å forebygge en ny depresjon.

5 ting du kan gjøre for å forebygge depresjon:

  1. Fortsett å gjør de tingene som vanligvis gir deg glede, selv om du ikke føler det gir så mye glede akkurat nå.

  2. Gi deg selv rom for slingrinsgmonn – selv om du skal fortsette med rutiner og å gjøre det som vanligvis gir mening, så kan du justere det ned litt eller forskyve det litt. Men det er viktig å passe på at det ikke sklir alt for mye ut.

  3. Selvmedfølelse – snakk fint til deg selv og vis deg selv forståelse og selvomsorg overfor situasjonen du står i. Husk at det ikke er viljestyrt det du opplever og føler, men du kan styre hvordan du skal forholde deg til det.

  4. Ikke isoler deg helt. Det er naturlig at du kanskje ikke orker å være like mye sosial som ellers. Likevel er det viktig å forsøke å være litt sosial. Gjerne med noen du er trygg på og som du dermed kan fortelle hvordan du har det uten at dere nødvendigvis trenger å gå så mye mer inn på det. Gjør noe positivt sammen og ikke sitt å snakk i timevis om det vonde.

  5. Frisk luft er viktig. Om du ikke orker eller klarer å ta en gåtur, sett deg ut på balkongen, like utenfor døra eller et annet sted i nærheten hvor du kan få dagslys og frisk luft. Men om du klarer så prøv å “tving” deg ut på en liten tur i skog og mark. Som regel er det mange fine friluftsområder veldig sentralt, så du trenger ikke nødvendigvis å gå så langt. Finn deretter en fin plass for deg selv som du kan sitte å bare ta innover deg naturen og vende fokus utover.


Les også:
Avhengig av å gruble

Kommentarer:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no

Scroll Up